Masseproduksjon

Jeg har oppdaget Failblog. Til tider er det hysterisk morsomt, litt komitragisk eller faktisk tatt rett på kornet. Dette bildet er et eksempel på det siste.

I see dead lions

I ørene: José González - Heartbeats, Asylum Street Spankers - Hick Hop, The Mighty Boosh - Love Games, Kate Bush - Wuthering Heights, The Lonely Island ft. T-Pain - I'm On a Boat, Toto - Africa, Bon Iver - Skinny Love

Så er helgen over for denne gang, eller snart, i alle fall. Den har egentlig vært begivenhetsrik med både jobb, jazz og fest, så jeg er fornøyd. Spesielt siden jeg våknet opp i dag uten bakrus, for en gangs skyld. Er jeg heldig blir dette et mønster fremover. Det hadde vært noe, det...

Jeg ble ellers ganske så sjokkert når jeg kom på jobb i dag. Halvveis sovende stoppet jeg opp foran døren og tok ut nøkkelen, men der sto det en stor, skummel skikkelse med svære tenner, rett foran meg. Den så på meg gjennom vinduet. En løve! Det tok meg et sekund å oppfatte at jeg faktisk jobber på museum og at det er normalt å se ymse eksotiske dyr på diverse steder i bygget. Denne stod riktignok i administrasjonsbygget for seg selv, som er et merkelig sted å oppbevare et utstoppet dyr, men det er greit. Det er hyggelig med en løve i gangen. Jeg våknet nå i alle fall da jeg så den. Det har begynt å dukke opp andry dyr på steder i museet der de egentlig ikke skal være. Det står for eksempel en sebra og en moskus foran heisen og sjiraffen ligger tippet bakover på et bakrom. Pingvinene går med rosa skjerf. Jeg har en søt, rar jobb.

La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist er forresten utrolig spennende. Jeg begynte å lese den for noen dager siden og har ikke hatt så mye tid egentlig, men jeg er over halvveis. Den er spennende og komisk morbid, synes i alle fall jeg. Filmen gikk på kino tidligere og skal visst være bra. Boken er i alle fall det!

Akkurat nå la jeg merke til at jeg har hørt på en utrolig merkelig kombinasjon av musikk mens jeg skrev dette. Oi oi.

Sagaen om katten, del 2

Katten tar kontroll over husets beboere. Tilbedelse oppstår.

Tronen reises.

Psykiatrien i forfall?

"They called me mad, and I called them mad, and damn them, they outvoted me."

- Nathaniel Lee (om å bli innlagt på det berømte Bethlem Royal Hospital)

Senest i dag morges hørte jeg et innslag på nyhetene om trippeldrapet i Tromsø. Gjerningsmannen skal visst være psykisk syk eller i det minste har han et behov for psykiatrisk behandling. I løpet av reportasjen ble det blant annet reist spørsmål om hvorvidt psykiatrisk behandling og opphold på psykiatriske institusjoner burde være tvangspålagt. Det er helt naturlig at folk flest er rystet over hendelsen i Tromsø, men svært få er klar over at 86% av alle mord blir begått av mennesker som klassifiseres som "normale". Ikke alle er Ed Gein eller Ted Bundy. Ufattelig få, faktisk.

Personlig mener jeg at det er både unødvendig, nedverdigende og helt i mot sin hensikt å begynne og tvangsinnlegge alle med psykiske problemer. Hver persons sykdom er helt individuell og forskjellig fra alle andre tilfeller. Det finnes ikke noe "standardtilfelle". Da sier det seg selv at en "standardmetode" ikke bør innføres. Tvang og innesperring skaper absolutt ikke et gunstig miljø å bli bedre i. Jeg forstår så klart "men de kan skade seg selv og/eller andre" tankegangen. I noen tilfeller er nok tvang den enkleste og mest effektive metoden for å håndtere en dypt psykotisk person, men det er nødvendigvis ikke den beste. Den som tvinger har jo en slags form for makt, og makt kan lett misbrukes. Pasienten må aktivt involveres i behandlingen og i sitt eget sykdomsforløp. Det er jo tross alt en psykisk sykdom vi snakker om, ikke influensa eller en forstuet fot.

Tanken om tvang hører i grunnen hjemme i et tidligere århundre. Det er skammelig å høre om dette i Norge i 2009. Hva skal jeg si.

Det er galskap.

Kolibripølse på tur

Nå er jeg tilbake i sofaen igjen! Hytteturen var fin. Det var store mengder snø og vi måtte gå 1 km på ski for å komme til hytta... I oppoverbakke. Jeg var heldigvis ladet opp til en liten skitur siden jeg hadde spist de fantastiske sørlandskompene, som de kalles (det heter komle, sørlandsfolk). Anbefales! Jeg bedrev egentlig ikke så mye på hytten, men jeg fikk lest ut Menn som hater kvinner av Stieg Larsson og er nå klar for å se filmen. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg hva jeg synes, men den var nå i alle fall spennende. Ellers har jeg gått Nasjonalen og kan føre den på lista over Turer jeg har eid:

1. Furuåsen-løypa, Sirdal
2. Nasjonalen inkl. Bjursåta (840 moh.), Breiborg

Sightings fra Breiborg og omegn inkluderer: ubestemt mengde snø (se øverste bilde), spor etter fjellryper, ekte fjellryper, haretråkk, revekall og spor, folk som går tur, mystiske lys om natten, et skred, et ras, to episke fall på ski utført av yours truly og kolibripølsen. Denne fantastiske saken er ikke en pølse laget av kolibri - nei, langt i fra! Den består delicious gul mandelmasse, overtrukket med melkesjokolade og strøssel... Nam. I bilen på veien hjem hørte jeg på Antony and the Johnsons. Vakkert. Akkurat nå har jeg egentlig ikke noe spesielt intellektuelt eller interessant å komme med siden hjernen befinner seg i en postafen-tåke (reisesyketablett).



















Utsikten fra Bjursåta er forresten veldig fin. Ikke sant?

Kunsten å vente på bussen og andre ting som gjør meg glad

I dag er det torsdag, klokken er 12:15. De fleste andre torsdager ville jeg i dette øyeblikk løpe tilbake til skolen fordi det ringer inn 12:20. Men ikke i dag. Vi har hatt vår aller siste skrivedag i nynorsk (med mindre vi kommer opp i det til eksamen). Dette er en ubeskrivelig god følelse. Jeg har ikke noe i mot å lese nynorsk, det kan faktisk være ganske vakkert, men jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg må skrive det selv og hvorfor kunne ikke bare de der Riksmål og Landsmål folkene ha blitt enige om å ha ett skriftspråk? Arrrgggh. Uansett. Jeg skrev et essay om knoting hvor jeg blant annet klarte å referere til nasjonalsangen, Star Wars, eventyr, nazister og Stavanger-Sandnes konflikten. Jeg var ferdig kl. 11:05. Dette gjør meg glad.

Jeg fikk byttet skoene jeg kjøpte i den rette størrelsen. Min størrelse er 38 1/2 så jeg måtte ha 39 med såle oppi. Men de passer og er ganske så freshe. Dette gjør meg glad.

Mens jeg ventet på buss nummer 1 så jeg dette:
1. En mann i dress og solbriller som syklet forbi på en rød sykkel med kurv. Han hadde ikke hjelm.
2. En ung muslimsk kvinne med en fantastisk rød sateng-hijab og matchende høyhælte sko. Hun var vakker.
3. En ambulanse av den nye gule typen. En av ambulansefolkene vinket til en jente som stod på bussholdeplassen. Hun vinket tilbake, så de kjente nok hverandre.
4. En dame på scooter som hadde en gigantisk rosa boblejakke.
5. En gammel mann med sjømannhatt og en fiolin under armen som ventet på samme buss som meg.
6. Buss nummer 4. Den går til Rosendal.
7. Buss nummer 1 som kom til slutt.

Det var fint vær ute i dag og ikke så kaldt. Jeg kunne gå uten genser (jeg hadde jakke oppå, da, men) og slapp å få vindblåst hår. Dette gjør meg glad.

Jeg ble møtt av katten i toppen av bakken da jeg kom hjem. Hun sa "murrraoo" med en spørrende tone. Jeg tror hun mente "har du med deg mat nå?". Dessverre hadde jeg ikke det. Unnskyld, pus. Men ikke alle har en velkomstkomité i form av to katter. Jeg har. Dette gjør meg glad.

Jeg har langhelg denne helgen siden vi reiser til hytta midt på dagen i morgen. Det er 5 timer å kjøre, men det gjør ingenting. Jeg kan høre på musikk og spise utrolig gode komler på ferja. På hytta skal jeg lese Menn som hater kvinner av Stieg Larsson og kanskje Artemis Fowl and the Lost Colony av Eoin Colfer hvis jeg får tid. Jeg skal også strikke, mekke russebukse og (kanskje, kanskje) gå på ski. Dette gjør meg glad.

For øyeblikket viser Google vær-dingsen som skal vise lokalværet at jeg befinner meg i San Fransisco, at det er 13 grader Celsius og lettere overskyet. Dette gjør meg egentlig mest lattermild.

Hva gjør deg glad?

PS: Akkurat nå gleder jeg meg enormt til de komlene, altså. NAM.

Sagaen om katten, del 1

Satan tar bolig i katten.

Ingen er trygge.

Mine 5 verdier

1. Frihet
2. Fandenivoldskhet
3. Fantasi
4. Vitenskap
5. Sjokolade

Dette gjorde vi i religionstimen i dag. Kanskje lærte jeg litt om meg selv, kanskje tok jeg det ikke helt seriøst. Men jeg fant uansett ut, etter litt brainstorming og utkryssing, at jeg verdsetter sjokolade mer enn jeg trodde. Jeg feirer for øyeblikket denne oppdagelsen med en Troika. Dette er kanskje ikke den mest sjokoladete sjokoladen i verden, men det var den første jeg så i kjøleskapet og Nidar prøver vel så godt de kan. Strengt tatt kunne de prøvd bare litt hardere og relansert SOHO sjokoladen. Dette var en deilig og lettere kvalmende genistrek som dessverre alt for få verdsatte. Her er forresten facebookgruppen som arbeider for å få SOHO tilbake. Støtt en god sak, join, gjør meg glad!

Men anyhoo. Jeg vurderte såklart andre verdier enn mine fem endelige, og kom fram til at disse også er viktige for meg: likestilling, sansene, sosiale rammer, den frie tanke og det frie ord, som vel egentlig vil si ytringsfrihet. De fleste av disse går egentlig inn under frihet, som egentlig viser at frihet er kanskje den mest grunnleggende verdien, eller i alle fall en av dem. Selvfølgelig trenger man ting som vann og mat og beskyttelse fra elementene for å leve slik at man faktisk kan være fri, men uansett. Frihet er en viktig sak.

Så gå ut, frie skapning, og vær fri. Plukk en blomst. Syng en sang. Dytt en ape. Whatever makes you happy!

Bok --> Film

I det siste har det kommet mange filmer på kino som er basert på bøker. For øyeblikket er vel noen av dem Menn som hater kvinner, Bienes hemmelige liv, En shopoholikers bekjennelser, Appelsinpiken og Twilight (i alle fall som jeg kommer på). I løpet av året kommer det nok flere. De fleste av disse filmene vil jeg nok ikke få sett før lenge etter de har kommet ut på DVD. Hvorfor? Jo.

Min les-boken-først policy. Jeg har alltid vært en stor tilhenger av å komme forberedt, så dette gjelder naturligvis også filmer. Det hele startet for alvor da jeg så Lord of the Rings: Fellowship of the Ring UTEN å lese noe som helst Tolkien først. SKAM på meg. Jeg leste boken før TTT kom, og endte opp med å ikke like første film fullt så mye, men til motsetning elsket jeg både bok en, to og tre. Film to og tre ble på en måte også mer positive opplevelser etter at jeg hadde lest bøkene. Filmene er bra som filmer, men det er godt å sitte med kunnskapen om at bøkene er bedre og hele Middle Earth er kjekkere og finere og inneholder både Tom Bombadil og Glorfindel i hodet mitt. I ettertid har jeg lest både The Hobbit, The Silmarillion, Unfinished Tales og de derre, og jeg liker faktisk Silmarillion bedre enn alle de andre til sammen... Den er fin, den (min utgave er den på bildet. Fin å se på er den óg). Før jeg forlater Ringenes Herre fenomenet vil jeg bare bemerke at selv om bøkene er legendariske med tanke både på omfang og at de har vært formende for store deler av fantasysjangeren, var ikke Tolkien først ut med sjangeren. Ja, barn, det finnes utrolig mange bra fantasybøker der ute som på mange måter er bedre enn Ringenes Herre. Jeg har lest mange av dem, men også noen som nesten er kopier av LOTR eller ikke så veldig interessante. Så keep an open mind og ikke forgud LOTR bare fordi det er LOTR. Jeg føler det er lov å si det, nå.

Tilbake til les-boken-først policyen. På grunn av den har jeg hatt stor glede av mange filmer og bøker, men også gått glipp av mange filmer. Jeg så aldri Eragon (ok, sannsynligvis ikke verdens største begivenhet på filmfronten) eller The Golden Compass. Jeg har enda ikke lest dem så DVDene er også utelukkede. Men en gang skal jeg lese dem og sette meg ned å se filmene og være kjempefornøyd. For faren med å se filmen først er jo at man ikke gidder å lese boken etterpå. Jeg så for eksempel Gymnaslærer Pedersen og jeg kan med stor sikkerhet si at den kommer jeg aldri til å lese. Unnskyld, Dag Solstad. Så hele les-boken-først er for min del basert på latskap fra min side og at det finnes så mange bøker å lese at filmen kan bli en hurtigløsning. Så derfor leser jeg alltid boken først, uten unntak.

Men, det er bare meg, da.

Mens jeg skrev dette innlegget fikk jeg forresten nesten sprengt en trommehinne. Au, Katy Perry. Hva gjør du i min iTunes? Jeg skulle jo høre på Snow Patrol.

Dette er også det første innlegget som ikke begynner på D. Rejoice!

Drop it like a piggybank

I dag er jeg i det late hjørnet og ingen leser dette uansett :P



¤ Jeg har vært hamsterløs i en og en halv uke. R.I.P. Bruse Villiss.
¤ Det er vondt å gå i mange trapper og så på brostein med høye hæler.
¤ It shows a basic lack of humanity, pushing a monkey.
¤ Pannekaker med Nutella er godt.
¤ Kung Fu Panda er en ripoff av Kung Fu Bjørn. Han bor i kjelleren på jobben. Hai-yah!
¤ Hunden min kler slips.
¤ Man kan få blemmer på fingrene av å strikke for mye.
¤ Darwin er kul.

Dett var dett.

Dagens barne-TV suger

For øyeblikket sitter jeg godt innpakket i et fleecepledd i sofaen, med Miriam Stockley - Perfect Day i ørene (en virkelig idyllisk tilstand, egentlig). Denne sangen er kjent for mange av oss som var barn og så barne-TV på 90-tallet, men de fleste vet det ikke. Perfect Day er nemlig tittelsangen til The World of Peter Rabbit and Friends, en animert serie basert på Beatrix Potters fantastiske bøker. Hvis du husker så startet hver episode med en dame som satt ute i naturen og malte sammen med hunden sin og ser rever, padder og humler. Plutselig begynner det å regne, og hun må pakke sammen sakene sine og løpe hjem til gårdshuset sitt. Hun løper gjennom skogen og ser barn som har vært ute og lekt og også løper hjem. Etter en forrykende tur gjennom skogen kommer hun frem til et gjerde, lukker seg inn porten og husjer unna noen gjess (en av dem er Jemima Puddle-Duck som det også finnes en historie om) før hun kommer seg inn i huset. Her setter hun seg ned med kaninen sin, Peter, og begynner å skrive en fortelling etter at kaninen (søtt) trekker fram en fyllepenn og papir. Damen skal forestille Beatrix Potter, og hele tiden spilles vakre Perfect Day i bakgrunnen. STEMNING. Her begynner forresten den animerte delen, som også er veldig koselig hver gang.

Så vidt jeg vet sendes ikke denne serien på barne-TV lenger. Det er trist. Sammen med andre fantastiske serier som Flukta frå Dyreskogen (også kjent som Dyra i/frå Hjorteparken - hvem kan vel glemme Røyskatt, Grevling, Rev og Arrfjes?), Sesam Stasjon (jeg elsker at Norge har sin egen variant og ikke en dubbet Sesame Street), Mumfie og klassikere som Pelle Politibil, Brannmann Sam og Postmann Pat, har Peter Rabbit blitt tatt av luften. Barne-TV nå består av programmer med voksne som dummer seg ut på TV og små halvanimerte seriesnutter som ikke er spesielt lærerike eller moralskapende. SYND, synes jeg. Dagens barn går virkelig glipp av noe, og etter at Cartoon Network ble dubbet kommer også barn til å bruke lenger tid på å lære engelsk. SYND, dette også, eller skal man si what a shame?

Min avslutning er derfor: gå og legg deg, Norge, barne-TVet ditt suger vilt. Så det så.

PS: Jeg vil takke min gode venninne Therese for å reintrodusere meg til Perfect Day og derfor også gledene med det gamle barne-TV. TAKK!

Det finnes et fengsel i Spania

På forhånd vil jeg si at den siste uken har vært latterlig/merkelig/skuffende til tider, men den kom seg mot slutten. Men nå, et eventyr:

Det var en gang 20+ lykkelige små biologer og kjemikere. De ankom villaen i Albir (en liten pensjonistby i Valencia som forresten har mange kinasjapper), hvor de skulle bo i en uke. De ante fred og ingen fare og hadde store planer om fest og fyll. De storkoste seg i det fine været (som bare varte en dag, dessverre). Men det de små biologene og kjemikerne ikke visste, var at de tre lærerne hadde mørke, onde og kjedelige planer for de små biologene og kjemikerne. I løpet av uken prøvde de mange ganger å hjernevaske de små biologene og kjemikerne, og når dette feilet prøvde de å gjøre dem syke, triste og sinte. Dette lyktes de med (etter en times gåtur til nabobyen Altea i regn og sterk vind fikk jeg bihulebetennelse og feber). De små biologene og kjemikerne prøvde så godt de kunne å ha det gøy. Derfor fyllet og festet de i kjelleren, siden de tre lærerne låste dem inne i villaen/fengselet klokken 23:30 hver dag. Men de små biologene og kjemikerne gjorde opprør og konfronterte lærerne/fengselsvaktene. Det ble krig i villaen, la oss kalle den Spaniakrigen. Denne krigen varte i en og en halv dag. De små biologene og kjemikerne ble mer fornøyde etter at krigen kulminerte i et møte, for da fikk de dra til Alicante og Benidorm på shopping (jippi!). Så levde de relativt lykkelige i alle sine resterende dager av studieturen før de måtte tilbake til skolen. Fengselsfuglene flyr igjen.

Ellers på turen fikk vi besøkt et solcelleanlegg, diverse byer og landsbyer (alltid i siestaen...dårlig planlegging), avsaltingsanlegg, plukket appelsiner og sitroner og vi utløste en lang rekke ulykker. Disse inkluderer det dårlige været som følgte etter oss fra Norge, lyspæren som gikk på rommet til meg og N om morgenen når det var mørkt og vi skulle kle oss (ikke lett å finne klær i en rotete svart koffert/baggert*), en alvorlig bilulykke som skjedde ikke lenge før vi kjørte forbi åstedet, ødelagte dieselpumper når bussen trengte påfyll og stengte kirker og daddelfarmer når vi skulle besøke dem. Turen har med andre ord ført til mye hysterisk latter. Men, på mange måter hadde vi det koselig, også. Jeg har aldri drukket så mye Corona (som i Spania heter Coronita) på en uke, heller. Men nok om det. Spania startet dårlig men kom seg betraktelig utover uken. Om ti år kan vi kanskje le litt av hele turen. Kanskje.

Spania er forresten ikke det nye Afrika. Det finnes nok vann men nordfylkene vil ikke sende dette fra elvene sine til Valencia. Situasjonen er med andre ord politisk ladet. Spania er med andre ord ikke like samlet som Norge når det gjelder regioner; både bergensere og nordlendinger omtaler seg selv som nordmenn (vel, kanskje ikke bergensere :P) men i Spania er en basker en basker og en katalansk person er katalansk. Så sånn er det.

Andre observasjoner
- Månen er feil vei i Spania
- Alle stilige geologiske formasjoner i Spania er laget av og/eller forestiller Djevelen
- Sitrontrær har pigger

Stay tuned.

* baggert
1. en bag som har hjul og trillehåndtak som en koffert