Sider

tirsdag 24. mars 2009

Psykiatrien i forfall?

"They called me mad, and I called them mad, and damn them, they outvoted me."

- Nathaniel Lee (om å bli innlagt på det berømte Bethlem Royal Hospital)
Senest i dag morges hørte jeg et innslag på nyhetene om trippeldrapet i Tromsø. Gjerningsmannen skal visst være psykisk syk eller i det minste har han et behov for psykiatrisk behandling. I løpet av reportasjen ble det blant annet reist spørsmål om hvorvidt psykiatrisk behandling og opphold på psykiatriske institusjoner burde være tvangspålagt. Det er helt naturlig at folk flest er rystet over hendelsen i Tromsø, men svært få er klar over at 86% av alle mord blir begått av mennesker som klassifiseres som "normale". Ikke alle er Ed Gein eller Ted Bundy. Ufattelig få, faktisk.

Personlig mener jeg at det er både unødvendig, nedverdigende og helt i mot sin hensikt å begynne og tvangsinnlegge alle med psykiske problemer. Hver persons sykdom er helt individuell og forskjellig fra alle andre tilfeller. Det finnes ikke noe "standardtilfelle". Da sier det seg selv at en "standardmetode" ikke bør innføres. Tvang og innesperring skaper absolutt ikke et gunstig miljø å bli bedre i. Jeg forstår så klart "men de kan skade seg selv og/eller andre" tankegangen. I noen tilfeller er nok tvang den enkleste og mest effektive metoden for å håndtere en dypt psykotisk person, men det er nødvendigvis ikke den beste. Den som tvinger har jo en slags form for makt, og makt kan lett misbrukes. Pasienten må aktivt involveres i behandlingen og i sitt eget sykdomsforløp. Det er jo tross alt en psykisk sykdom vi snakker om, ikke influensa eller en forstuet fot.

Tanken om tvang hører i grunnen hjemme i et tidligere århundre. Det er skammelig å høre om dette i Norge i 2009. Hva skal jeg si.

Det er galskap.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar