Jeg har sett Antony og R2-D2

Jeg føler en sterk trang til å skrive et innlegg her på bloggen, men har egentlig ikke ord. Jeg er fortsatt helt blåst bort av og høy på konserten med Antony Hegarty og Operaorkesteret i går. En fantastisk stemme og personlighet. Jeg kommer aldri til å glemme Cripple and the Starfish og Her Eyes Are Underneath the Ground. Dette var den første konserten på Operataket, som funker veldig fint for konserter. Jeg var der.

I går var vi óg på Munchmuseet. Jeg har litt delte meninger om bildene til Edvard Munch. Jeg liker mange av dem veldig godt, spesielt de som er i svart-hvitt og gråtoner. De mer realistiske og de melankolske og mørke bildene. Det er kunst på sitt beste. Derfor er det merkelig å gå fra rom til rom i Munchmuseet og føle jeg har sett kunst laget av 5-6 forskjellige malere. Noen av de mer fargerike kan jeg ikke si stort fint om. For å unngå å virke som en landsforræder skal jeg heller ikke si noe stygt om dem.

Dagen i dag ble brukt til en av mine favorittsporter; nemlig shopping. Vi gikk litt på Karl Johan og opp til Bogstadveien. På veien traff vi blant annet en R2-D2 av lego, bortgjemt i en lastebil. Stakkar. Roboter hører til i verdensrommet, det vet jo alle. Fikk gått innom på Zara i dag, men må ta 2. etasje en annen dag i uken; mye å se/prøve og jeg får lønn på onsdag. Jeg fikk i alle fall røsket med meg en jakke og en skjorte. But I need more... Jeg gnir meg i hendene og har $ i øynene.

For øyeblikket sitter jeg godt plassert i min onkels hus, hvor jeg skal bo ut uken. Nå skal jeg prøve å lage te.

Ha en fin uke videre, folkens. Håper dere nyter ferien like mye som meg!