Så rart det er

I morgen pakker jeg og han i bilen og setter kursen mot Lofthus for siste gang. Det er merkelige greier. Neste gang vi drar fra skolen har jeg flyttelass og skal ikke tilbake igjen før etter en lang stund. Året går så fort og så sakte og det skjer så veldig mye. Jeg fant et nytt krypinn på P8, enda en humørsyk hoppe å stelle for, lærdom, mange nye venner og ikke minst den fineste personen. Det blir rart å reise fra nesten alt (for jeg beholder jo fortsatt vennene og han, da).

Men herrefred, som jeg gleder meg!

Til høsten flytter jeg til Trondheim, bare tre timer fra han, så det er ikke det verste. Jeg blir ny ergoterapistudent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Jeg skal ha en søt leilighet, mange fine dager og mange gode resultater. Jeg skal rekke å studere, strikke, bake, lese, feste, være kulturell, drikke te, reise på og få kjærestebesøk og treffe både gamle og nye kjente.

Her skal jeg bygge og her skal jeg bo. Det skal bli fint, det.