I Sørbyen

Til nå har dette vært et godt nytt år. Nye prosjekter er i planleggingsfasen og jeg gleder meg veldig over timene jeg får bruke på å liste meg rundt i snøskogen med hagle på skulderen. I denne sammenheng er hjertet i halsen og sus i ørene en god følelse. Bålkos med "læremestrene" er også fint.

Mitt nye "hjem", Gjøvik, er grått og kaldt, men egentlig ganske fint. En liten uke i en ensom hybel var derimot det som skulle til for å innse hvor mye jeg savner Risvollan-kollektivet og kjæreste (som tross alt bare er en time unna). Middag til én er egentlig et ganske stusselig prosjekt. Alikevel, og heldigvis, går dagene fort. Rehabiliteringstjenesten er en spennende arbeidsplass. De minste endringer i en positiv retning er fantastiske og fine.

Jeg trives.