Planteproblemer

Jeg har hatt biologi i både 2. og 3. klasse. Vi har hage med masse blomster. Familien min er generelt planteglad og de har peiling på blomster. Alikevel er jeg helt lost. Hva skal jeg gjøre med potteplantene mine?

Det har seg slik at jeg nettopp ble ferdig med å pusse opp rommet. Det er dobbelt så stort nå, så jeg har faktisk plass til å ha et par grønne venner her inne, noe jeg har sett frem til. Nå står de på hvert sitt bord, et pengetre og en bjørkefiken. Jeg er ganske begeistret for begge. Pengetreet ser ut som en alien og NASA har påvist at bjørkefiken renser luften for innendørsgifter så jeg burde strengt tatt være fornøyd nå? Nei. Jeg føler en gnagende uro, en snikende planteangst. Skal disse to bli blant de mange plantelivene jeg har på samvittigheten? Jeg er en av de folkene som kan drepe kaktuser. Min falt ut av vinduet (jeg bor i 2. etasje) og døde brått, men grusomt. Deler av kaktusen sprakk og det var merker etter plantesaft på plattingen i flere dager etterpå. Usj.

Jeg har lest litt på nettet og funnet ut at bjørkefikenen reagerer på lysforandring med å skifte klær, det vil si den bytter ut de gamle bladene med nye som er tilpasset lysforholdene akkurat der og da. Strevsomt. Den liker moderat vanning om sommeren og trenger bare nok til at jorden ikke tørker ut om vinteren. Det er også mulig å flette sammen de små stammene til en stor flettestamme. Bjørkefikenen er strengt tatt nesten som en Barbie. Pengetreet, derimot, kan stå nesten hvor som helst og kan gå lenge uten å bli vannet i det hele tatt. Dette er mer en plante etter mine *kremt* ferdigheter. I dag oppdaget jeg at det holder på å gro ut en ny stamme, en liten Pengebaby som kan bli en avlegger en vakker dag. Etter at den kom i hus har den også begynt å få nye blader. Jeg tror den liker meg. Jeg tror den mest sannsynlige dødsårsaken for potteplantene mine er drukning. Jeg får huske på å ikke vanne så ofte.

Så nå sitter jeg her som et stort, engstelig spørsmålstegn, sammen med Barbie (se bilde) og Pengetreet og Pengebaby. Jeg håper de overlever.