Samlere og deres små gleder

I ørene: Fuglesang og datasurr

Det sies at skjærer og andre kråkefugler liker å samle på blanke, skinnende småsaker som de gjemmer bort i redene sine. Nøkler, kronestykker, forlovelsesringer, det gamle smykket du fikk av oldemor... Så lenge det blinker så er det midt i blinken. De liker bling, skjærene. Grunnen til at de "samler" er at de blir fascinerte av de blanke tingene og vil finne ut om tingen er spiselig, men de samler nå alikevel.

Mennesker samler også. Noen samler på frimerker, andre på colakorker. I rekordboken kan man finne verdens største samling av Barbier og av Converse sko (den kunne jeg gjerne fått, altså). Andre populære samleobjekter er ispinner, glansbilder, servietter, tinnsoldater, penner, kosedyr, puter, krukker, ting relatert til et spesielt dyr, og så videre, og så videre. Det er noe med det å samle, å ha ting man liker, helst mange av det. Jeg kan strengt tatt forstå det. Jeg samler jo også på ting. Tekopper, for eksempel. Jeg stiller dem ikke ut og sier "Se på adle tekoppane mine, eg burde komma i spalten te Per Inge Torkelsen, nå!", men jeg syns de er usannsynlig koselige og jeg drikker faktisk mye te. Derav tekoppene.

Noen av dem har jeg fått i gave, de er kanskje koseligst. I går fikk jeg en tekopp i bursdagsgave av søskenbarnet mitt Sunniva. Den er utrolig søt og rar og har sin egen tesil og lokk som passer oppi. Mange av koppene har jeg kjøpt selv. De får bare bli med meg hjem hvis de er max søte, koselige eller spesielle. Akkurat nå drikker jeg te med honning av en kopp jeg fikk av onkelen og tanten min til en bursdag en gang (se bilde).

Det er hyggelig å samle. Jeg blir glad av å drikke te av en kopp jeg liker. Kopper er nok min versjon av skjærebling.