Juleferie

Eksamen er overstått og mappearbeid er levert. I morgen reiser jeg tilbake til fine Stavanger på juleferie og julefeiring. Jeg gleder meg veldig til å se denne igjen:
















Av og til ser han slik ut:
























Men det er sjelden, for å si det sånn. Villhunden.

Ska itj stå på det, nei

Jeg står fast på at koselig lunsj i kollektivet med te, hjemmelagde boller og The Julekalender er viktigere enn å lese til eksamen.

Julebyen

I en liten landsby med mur og torg...

















sitter en liten gutt i vinduet sitt og lurer på...


















hvem som sover søtt ved siden av.


















Andre titter rundt et hjørne for å se...


















hvor det lyser så fint en desemberkveld.

Sjokoladesnitter

I går tjuvstartet jeg med julebaksten.

Først setter du ovnen på 180 grader.
















Så tar du 1 dl sukker.

















Så tar du 100g romtemperert margarin. Det er lurt å ta margarinen ut av kjøleskapet noen timer før du skal bake, men hvem husker vel på det? Løsning: vannbad. Rør margarin og sukker hvitt.

















Ha en eggeplomme oppi smørkremen. Avhengig av størrelsen på egget kan du trenge to. Husk å ta vare på eggehviten.

















Så kommer det tørre. 2 dl hvetemel, 1 ss kakaopulver, 1 ts vaniljesukker og 1 ts bakepulver. Sikt dette over smørkremen og bland alt godt.

















Elt massen til en deig. Den kommer til å smuldre opp å være kjip å jobbe med, men ikke bli sint. Trill den til pølser som passer på et stekebrett. Jeg lager mine like tykke som langefingeren min. Trykk pølsene flate og pensle dem med eggehviten. Strø på hakkede mandler og perlesukker.

















Stek i 15 min og kutt pølsene i skrå biter med en gang de er ute av ovnen, og vips!

Sjokoladesnitter.

Status nå

Tiden går så fort og så sakte og bloggingen endte på hylla. Jeg merker at det mangler noe og det blir mange tanker i hodet som surrer. Uansett.

Jeg studerer og studerer og koser meg med pensum. Helst kombinert med mange levende lys, rødvin og kanskje en aldri så liten whiskyknert. Det er jo lov når du er student. Trondheim gjør seg bra i vinterdrakt og det beste er det rosa lyset over byen om morgenen, som bare synes fra Risvollan når jeg går til bussen. I østlandsskogene falt to harepuser og jeg fikk blod på hånd og blod på tann. Artigere enn du skulle tro, selv for en dyreelsker. Vi reiste til utenomlandet ved siden og kjøpte ikke et eneste lille godteri. Flink?

Akkurat nå har jeg besøk og det er kanskje den beste følelsen i verden.

Finnerglede

Vi bor i en glupsk leilighet som sluker eiendeler. I dag fant vi igjen noe vi har savnet og lett etter i ukesvis, alle tre. Hvor var det?

Midt på kjøkkenbenken.

Trondheim klarer ikke helt å bestemme seg for om det er vinter eller høst. Jeg varmer meg på minner fra den fine, fine sommeren som var.

Dovendag

En sånn dag der du våkensover deg gjennom hele dagen. Du sover en time når du kommer hjem og vurderer helt seriøst å legge deg klokka ni.

God natt!

Oppskrift på oktober

Oktober er en måned for å nyte dager med nesten-sommer-vær som er så fine, at du nesten vurderer å gå uten jakke, men bare nesten. Om morgenen er det ekstra godt å drikke en kopp te mens du venter på bussen for å møte trette morgenfjes. På tirsdagskvelden kan du ta på deg en varm vinterkåpe og gå på quiz på Edgar og bli spurt om mafia og dyr og internettfenomener. Når du kommer hjem kan du tenne alle stearinlysene på rommet. Da er det fint å ta fram en pensumbok og et rødvinsglass og bare lese til glasset er tomt, så fullt igjen, så tomt. Dagen etter spankulerer du over torget med et lurt smil og fine, fine tanker om det du og kjæresten lo av kvelden før, i rødvinståken.

Drømmemannen min

Han minner om Snusmumriken og det er kanskje noe av det jeg elsker mest.

Julesjokk

I dag fant jeg årets første pepperkaker i butikken. En hel palle, med eske på eske på eske.

Fy, Rema!

Det er ikke jul enda.

Et episk gjensyn på en veldig fin lørdagskveld.

Ekte

Noe av det fineste jeg ser er gamle par som går hånd i hånd.

Det er så romantisk!

Tre legender

I Kina sier de, at for 4747 år siden, var keiser Shen Nung fryktelig tørst. I skyggen av et tre kokte han vann for å slukke tørsten. Treet felte noen blader i vinden, som falt ned i det kokende vannet. Vannet fikk en fin farge og en fantastisk aroma. Keiseren smakte på vannet og ble gledelig overrasket. Te ble født.

I India blir det fortalt at Prins Dharma var på reise for å fortelle verden om Buddhas lære. Han reiste til Kina. For å være verdig en slik oppgave, lovet han å aldri sove de ni årene reisen hans ville ta. Men, mot slutten av det tredje året, ble prins Dharma så uendelig trøtt at han holdt på å sovne. Tilfeldigvis plukket han noen blader fra et tetre og tygget på dem. Plutselig ble prins Dharma mer våken og han klarte å holde seg våken de resterende seks årene av reisen. Alt takket være te.

I Japan er fortellingen ganske forskjellig. Etter tre år på reisen falt prins Dharma, eller Bodhi Dharma, i dyp søvn mens han ba. Da han våknet, rasende over sin egen svakhet, kuttet han av seg øyelokkene og kastet dem på bakken. Noen år senere reiste han forbi det samme stedet, og så at øyelokkene hadde blitt grobunn for en busk han aldri hadde sett før. Han smakte på bladene og oppdaget at de holdt ham våken. Han fortalte alle om oppdagelsen og overalt hvor han dro ble det dyrket te.
 
...

Til ære for verdens nesten mest populære drikk.

P.S.: Typisk Japan.

Velkommen

Jeg gikk ut av toget fra Evenstad og inn i Trondheims første vinternatt. Du har vært etterlengtet, Kong Vinter. Velkommen skal du være.

En dag i september

En øsepøsende regnværsdag i september gikk jeg nedover Nordre. Posene mine var mange og tunge og alle rundt meg hadde regnklær. Plutselig, i mørket, under paraplyen, fikk jeg julestemning.

En studentferie

En herlig helg som gikk alt for fort, i farger og mønster fra 70-tallet. Det beste året ble feiret, og resten skal bli enda bedre. Hedmarksvidda var fantastisk, selv om villreinen ikke syntes det samme. Senga var alt for hard og vi feiget ut under skrekkfilmen, alle tre. Pizzadeigen ble kjevlet ut med en ølboks, for kjevle finnes naturligvis ikke på et guttekjøkken. Jeg gleder meg til neste gang.

Det søte liv

Jeg har funnet en skattekiste. En kake-skattekiste.

Naboen

Vår tristeste nabo er en liten hund som gråter hele dagen. Han er så trist fordi han må være alene hjemme. Han synes det er helt forferdelig at huset plutselig blir så stort og tomt og han har ingen å leke med. Hele dagen roper han på eierene sine og kjenner på ensomheten. Når eierene hans en gang kommer hjem, blir han så uendelig glad. Han logrer med hele seg og klarer ikke å fortelle at han har hatt det vondt. Eierene vet ingenting, for de har vært på jobb hele dagen. De vet ikke at verden ikke er så rosenrød for en liten hund i et tomt hus, som egentlig bare ønsker å være sammen med dem.

Jeg, en student

Tiden går fort, men sent, en uke føles som en måned og som en dag.

Nå forstår jeg hvorfor Trondheim er studentby nummer én. I alle fall min, så.

Å pakke ned livet

Pappeskene står umonterte i gangen, kofferten og bagene er tomme i kjelleren. Klærne ligger i klesskapet, bøkene er slengt rundt om kring og resten av tingene mine er ute av kontroll.

Det er vanskelig å pakke ned livet sitt, fordi en vet at når det pakkes ut igjen, er det i et fremmed rom i en fremmed leilighet i en fremmed by. Ikke hjemme. Men slik blir det sikkert neste gang livet skal pakkes i esker, også. Det håper jeg, i alle fall.

Kom, sommer, kom

August kommer nærmere, og jeg venter fortsatt på ekte sommer. Kanskje kommer den i dag. Det håper jeg. Fordi solen skinner på bladene bak vinduet og jeg skal drikke sommerte og lage sommermiddag når jeg kommer hjem fra spøkelseshuset mitt.

Blues - en ny ting å være glad i

To fantastiske "brødre". Du blir sjarmert av dress, hatt og solbriller, blues-legender, eksplosjoner og biljakt og ikke minst, Jake og Elwoods dansing på scenen. Og så er jo musikken utrolig bra. Jeg elsker rett og slett The Blues Brothers. Lenge leve 80-talls actionfilm-musikal!

Alene med hjernen

Setesdalskofta tar form, sekundene er dobbelt så lange på jobb og han har reist hjem igjen.

Jeg sitter alene i sofakroken, men snart flytter jeg til Trondheim, så det gjør ingenting.

Den venter ikke forgjeves som venter på noe godt

Snart, nå.

♥

Kattenys, kattekos, kattepus...

Av og til ønsker jeg at pusen min så ut som denne pusen. De ser begge like onde ut, uansett. Trenger bare en barberhøvel.

Nå, i Guardamar

For øyeblikket er jeg i Spania.

Jeg ser havet fra vinduet mitt om morgenen. Ligger på stranden om dagen, leser, hører på bølgene, drømmer. Jeg har vannblemmer på beina etter tur i pinjeskogen som beskytter byen fra sand fra Sahara, på den andre siden av bølgene. Tenk på det.

Det er deilig her.

Men jeg gleder meg jo til å komme hjem igjen.

Ny firbeint venn

Fretex er en fin butikk. De har alt fra artige klær og små-erotiske jenteblader fra 80-tallet til duker og rare sko. I går tok jeg turen innom, bare for "å se". Så ble jeg betatt og stormende forelsket.

Jeg har kjøpt en stol.

Den har lekre, runde former, litt sånn som den på bildet. Treet er slitt og det falmede, røde setetrekket er boltet fast med nagler. Når jeg er ferdig med den skal den være hvitmalt. Den skal stoppes og trekkes om, og setetrekket skal være av brun velour. Den skal bli så fin.

Kjærlighetsferie I

Kjærlighetsferier er helt nødvendige, og de burde aldri ta slutt. Jeg gleder meg allerede til den neste.

Vi smakte på hyttelivet. Fint vær, fyr i ovn, rotur og fiske. Hamburgere ble grillet, øl drukket og Famousen var med, den óg.

Så ble jeg bitt av hoggorm. Jeg la ikke legge merke til det før dagen etter, da den venstre leggen var dobbelt så stor som den høyre. Det gikk heldigvis bra. 

Oppholdet inkluderte også harrytur til Sverige, rabarbramuffins og verdens beste armkrok.

Kjærlighetsferie er best, det.

Liten hyllest til drømmebyen

Jeg drømmer ofte om å reise til Tokyo. Det har jeg gjort lenge, og jeg tror at jeg vil fortsette å gjøre det, selv etter at jeg har vært der. Alt ser så fantastisk og merkelig ut der og det er så uendelig mye å oppleve. Så veldig mye, blandet sammen i én stor by.

Jeg velger å tro at drømmer kan bli virkelighet.

Lyst

Hjemvendt

Jeg er hjemme. Det kjennes normalt, unormalt og ubeskrivelig på samme tid. Litt merkelig hvor vanskelig det er å venne seg til enkle ting. Å sove alene om natten, spise frokost alene og sitte for seg selv med PC'en er uvant. Men det går seg til. Her er de siste to ukene mine på Hardanger FHS:

Seilturen til Orknøyene var fin. Kirkwall var en koselig by, The Shore var en fantastisk pub og på vei tilbake til Bergen var det perfekt vær for sixpence. P.S. Jeg var sjøsyk nesten hele turen. 

Bildeveggen min på P8, hjemmet vårt på Hardanger FHS. Jeg pakket ned alt jeg hadde hatt med meg og anskaffet i løpet av året. Det ble en koffert, en bag, en stor ryggsekk, en liten ryggsekk og 6 søppelsekker. Jeg ble litt paff. Mye unødvendig, ja.






















Vi hadde terrengritt i Lysløypa. Jeg var syk, men prøvde én gang. Kristine, som jeg delte hest med, og Hlin på bildet.

Hest 09/10 hadde avslutning på Frøynes. Vi hadde med alle hestene og grillet pølser og hamburgere. Krydderkake og frukt til dessert. Koselig!

Jeg måtte si hadet til min gule, kule prinsesse som har vært min turkamerat det siste året.

Vi hadde avslutning med hele skolen. En fin og veldig trist slutt på et fantastisk, uforglemmelig år.

Hiv o' hoi

 På bildet ser du barken Statsraad Lehmkuhl. Søndag morgen skal jeg for første gang ut på sjøen med et ekte seilskip (har i grunn vært på Christian Radich før, men hun lå ved land). Da reiser Hardanger FHS og Fana FHS på seiltokt til Orknøyene. Spenningen er høy, men samtidig kan jeg ikke unngå å grue meg litt, reisesyk som jeg blir. Håper inderlig at jeg slipper å kaste opp i hytt og gevær. Uansett, jeg gleder meg. Og jeg vil klatre i riggen.

På tirsdag skal vi ankomme Kirkwall. Det blir nok fint å tusle rundt, helst hånd-i-hånd med han. En pub eller to blir nok besøkt. Pub-burger skal spises, Guinness skal drikkes. Saker og ting skal kjøpes. Hvis jeg klarer alt dette og i tillegg fyller kameraet mitt med bilder, kommer jeg til å være en lykkelig pirat når vi setter kursen hjem, mot norske farvann.

Krøllerier

Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å ta permanent. Etter tre år med nesten den samme frisyren er det på tide, og krøller er jo fint. Etter regelmessig selvfrisering (les: alt for lang pannelugg som gjør meg blind) lengter jeg til frisøren...

Ellers er jeg lat på søndagskvelden og kokkelurer på rommet. Kjæresten har reist på beverjakt til torsdag og jeg turer til Haugesund i morgen med resten av klassen for å besøke Viksemarka Hestegård igjen. Det gleder jeg meg til.

Ære være Oilers

For første gang i norsk historie har et lag utenfor det østlandske hockeybeltet tatt gull i NM. Mitt lag. Det er så vel fortjent som det kan bli.

Bøtta har kommet hjem til Stavanger. Alt jeg kan si er:

GRATLA STAVANGER OILERS!