Endelig begynner jeg å komme på plass på det nye rommet mitt i Trondheim. Én etasje opp, terrasse og caffe latte overalt. Skrivepulten står foran vinduet nå, jeg har byttet utsikt, men verden er ganske så fin å se på her likevel. Det er en god følelse å bare få på plass de tingene jeg faktisk trenger og er glad i, så jeg er kritisk til hver eneste ting jeg pakker ut. To store poser med klær skal til UFF, og mange av tingene i kjelleren skal hjem til Stavanger, ned i esker og ut igjen i mitt helt egne hus, en gang.
Noe som aldri skal pakkes bort er min fine skrivebordslampe, som minner litt om svarte katter og flosshatter og orgeltramp i det fjerne.
FIN lampe <3 Og så skrive du så koselig..!
SvarSlettTakk for det :)
SvarSlettVanskelig å pakke synes jeg, som selv flyttet denne måneden. Enda jeg nesten ikke eier noe, men det er kanskje derfor. Jeg har såpass lite at det var ikke noe jeg kunne gi til UFF, nesten ikke, bare en liten handlepose. Så jeg fikk ikke den følelsen av at nå har jeg klart å begrense meg, nå har jeg strippet alt jeg eier ned, jeg får ikke den følelsen, for jeg har allerede strippet det ned for lenge siden.
SvarSlettJeg tror det er en vanskelig ting, uansett hvor mye en eier. Jeg tenker jo nå at, trenger jeg egentlig alle disse tingene? Det er veldig betryggende, egentlig, at jeg ikke trenger mange ting for å trives, bare noen små minner, noen bilder, bøkene mine og en jævlig fin skrivebordslampe :)
SvarSlett