116 dager...

...siden forrige blogginnlegg. Det er vanskelig å begynne å blogge igjen etter så lang tid. Tråden i bloggen har på en måte floket seg, eller røket. Uansett. Jeg gjør et tappert forsøk.

Jeg er nå over halvveis i året på Hardanger Folkehøgskule. Kanskje burde jeg ha fortalt litt mer om hva vi bedriver her, men det har vert en del... Tja, forsinkelser. Fullstappede dager i starten hvor jeg prioriterte å bli kjent med medelever fremfor å blogge. Lange, morsomme dager i stallen. En kjæreste som er mer interessant enn bloggen. Internettet som ble svakere. Internettet som døde helt. Nå er jeg forhåpentligvis tilbake.

Frem til nyttår jobbet vi mye med praktisk arbeid på linja. Stallen og beiteområdene krevde mye forbedring og etter en stor felles innsats er alt ordnet. Vi brukte også mye tid på å bli kjent med hestene på linja, som egentlig fortjener en grundigere introduksjon (en annen gang). Rundt månedsskiftet oktober/november fikk vi utdelt fasthester. Min fasthest er Hlin, som jeg deler med Kristine. Hlin er en kul, gul nordlandshest som går under aliaset Prinsessa (hun er så og si prinsessen på erten). I starten av året var hun helt fantastisk overvektig og har slitt litt med vond rygg frem til før jul. Litt slanking har gjort underverker og Hlin regnes nå bare som "fet". I tillegg går hun mye bedre fremover og holder en god fart til å være en kategori 2 ponni i dårlig form. På bildet ser du en vakker Gul.

Det meste av ridningen gjør vi på fritiden, enten på tur eller på bane. Skoledagene brukes til læring om annet, som kløv, kjøring, natural horsemanship, tømmekjøring, bakkearbeid, fôring, sykdommer, etc. Vi har hatt mounted games, oppdragskjøring under julegrantenning, løslongering (tenk Hestehviskeren), tur til Bergen Travpark og en ukes utplassering i en annen stall. Jeg, Rannveig og Karoline var i utplasseringsuken på Viksemarka Hestegård utenfor Haugesund, hvor de driver med utegang og barfot. Før jul ble det i tillegg til alt arrangert Hardangerbryllup på foreldrefesten på skolen. Ikke et ekte bryllup, selvfølgelig, men veldig realistisk. Mye arbeid, men verdt strevet.
















Linnea med pyntet wagonette under bryllupsferden. Rannveig kjører, jeg er hjelpekusk.

Etter nyttår har vi hatt masse snø her (til Vestlandet å være, uansett), som har påvirket tilværelsen i stallen en god del. Vannet frøs, strømmen på gjerdene gikk konk. Noen av hestene brøt seg ut og vi fór på leting rundt hele Lofthus. Det er ikke lett å lete etter tre svarte hester (og en fjording) i mørket når det er glatt. Vi fant dem heldigvis til slutt, kl 23.30. Det er fortsatt snø, men vi har tilpasset rutinene til været. Snøen ble også til vår fordel; det har blitt både sledeturer i fin natur, rideturer i snøkledde løyper og snørekjøring i full galopp. Adrenalinet er i alle fall på plass. En del kurs har også blitt linet opp de neste ukene. Vi fullførte nettopp det første, som var et kurs i hover og barfottrimming med René Bratland. Det er en historie for seg selv og fortjener en egen blogg.

















Jeg kjører Hlin med slede, teknisk sett en sluffe (befinner meg bak hesten).


















Snørekjøringskappløp. Rufsa i tet, så Jussi og Svarta. Moro!

Dagene går ikke bare i hest. Vi har mye fritid, som brukes til noenlunde det samme. Det involverer ofte et sofahjørne i foajeen, kjæreste, venner, prat, kanskje et seriemaraton på PC'en og kaffe. Turer til handelslaget eller verdens deiligste bygdekino, Krossvoll, er heller ikke uhørt. Vi har og hatt forskjellige foredrag, elevkvelder med underholdning, huskonsert og tunkvelder. Før jul var det juleverksted og julekakebaking, kjempekoselig! Valgfag hører også med. Mine favoritter er filmklubb, strikking og lærarbeid. Hardt liv?

Sånn. Det var i alle fall en begynnelse. Mer følger, forhåpentligvis.