Barfotkurs med René Bratland

Hestete innlegg følger:

Ikke alle elever er like villige til å bruke fridagene sine til skolearbeid, men det er hestelinja på Hardanger FHS! Helgen som var hadde vi kurs om hovens anatomi og barfottrimming. Kurset ble holdt av René Bratland, som har lang erfaring som både hovslager og barfottrimmer. Det har mildt sagt vært noen enormt morsomme og lærerike dager. Inkluderer en del bilder fra seansen som kanskje kan være litt sterke for sarte sjeler. Vi har nemlig demontert, tverrsnittet og beskåret dødbein. Deilig?

Man må jo være blid med favnen full av dødbein.

Vi startet fredags kveld med teori. Hovens oppbygning og funksjon i tillegg til mye barfot kontra skoing. Kan vel kanskje nevne at barfothester går uten sko året rundt og hovene beskjæres for å simulere slitasjen på villhesthover. Etter min mening er barfot mye gunstigere for hesten i og med at hestesko alltid hemmer blodsirkulasjonen i hovene og skaper et overtråkk (foten presses for langt ned siden sålen og strålen ikke er med å dempe for støt) som sliter på blandt annet kodeleddet. Vi så også på forutsetninger for å ha en barfothest og hva som trengs i overgangsfasen fra sko til barfot. Dette er veldig aktuelt for oss på linja siden 7 av hestene våre fungerer bra uten sko. Selvfølgelig kan en hest fungere bra med sko. I mange konkurranser (f.eks. forskjellige grener av kjøring) er det påkrevd med sko, så jeg ser jo den. Resultatet av kurset for min del er i alle fall at jeg 100% sikkert skal drive med barfot med min egen fremtidige dølagamp.

Bruno, en barfotponni.

Proppfulle av teori tok vi fatt på dag to. På fôrrommet lå 20+ avkappede, døde hestebein som trengte innpakking. Vi brukte litt tid på å teipe på poser og velge to ben hver, så begynte vi med beskjæring. René viste først på et bein, så fikk vi begynne på våre egne. Det første med hjelp og rettledning, det andre på egenhånd. Jeg fant meg et søtt, lite traverbein med sko og et fjordingbein.

Traveren og Fjordingen, før beskjæring.

Vi skar og raspet og pirket. Sakte men sikkert, med masse råd og hjelp, ble beina bedre.

Traveren.

På bildet over er jeg så og si ferdig med å skjære. Legg merke til at hoven er en enhet. Hælene slutter der strålen slutter. Dette er kjempeviktig for at hoven skal komme riktig under kodeleddet. Jeg beskar mer av strålen og hjørnestøttene etter at bildet ble tatt, i tillegg til at jeg laget rull på hoven.

Mellom bein en og to (Traveren og Fjordingen) var vi med på å dissekere hovene til Harding Slepen, fjordingen som måtte avlives i høst. Vi fikk bekreftet at dette var riktig avgjørelse, for beina hans var mildt sagt ille.

Slepen.

Sterke bilder følger:

Frisk hov til venstre (fra i fjor, så den er inntørket), Slepens forfangne hov til høyre. Se forskjellen på hornlagene (de svarte og hvite stripene).

Lamellranden, verdens sterkeste borrelås?

Som en maskin!

På søndag ble kurset avsluttet med at René beskar hovene på hestene våre. Det gikk for det meste rolig for seg. Bruno måtte selvfølgelig lage litt oppstyr og reise seg flere ganger mens han ble beskåret. Litt skummelt når han nesten tippet bakover var det jo, men det gikk greit. Fin ble han på beina, og!

Sjelden har Gul hatt så fine bein!

Dette var kurset i korte trekk. Anbefales!