Jentene på skauen

I Hardanger liker vi å gjøre ting på ordentlig vis. Beitemark skal ryddes, trær skal hugges og fjernes fra marken. Hva gjør vi? Jo, vi spenner for hestene og kjører i vei.

Hlin på vei til hogstfeltet. 

 Mye å ta i.

Skeptisk Gul. Hva skal vi gjøre nå, liksom?

Etter en litt tung (og kort) oppoverbakke kom vi oss avgårde med lasset. Litt komplisert kjøring, dette, siden du må styre veldig presist samtidig som du ikke kan tryne i snøen. Lettere sagt enn gjort, ja, men det gikk bra. Det er forresten vanskelig å ta bilder mens man kjører hest... På Hlin lastet vi tømmeret på en stutting, som er den gammeldagse varianten av dagens kombidrag med jekker.

Linnea, av rasen tungdøl, gjøres klar til pålessing. Hun har et kombidrag. Av alle hestene våre er det denne fruen som har mest erfaring med kjøring og arbeid på skogen og i jordbruk. Finnes ikke stødigere gammel dame.

Svarta, også en tungdøl, med tømmer. Tungdølen, eller dølehesten, er en norsk hesterase som tradisjonelt bruktes til arbeid av denne typen. I dag er de supre ride- og kjørehester og kan brukes til det meste, egentlig. Jeg har aldri vert borti dem før jeg kom til skolen, men de 3 vi har er fantastiske hester.

Jussi på tur. Det er alltid spennende å bruke ham til kjøring siden han har hatt noen vonde opplevelser med vogn. Til nå har han fungert kjempefint.

Til og med denne velten taklet han bra! Sånn kan det gå i snøen med en vinglete hest.

Velfortjent pause for Gul.

Fin haug etter dagens arbeid.

Dette er absolutt noe av det jeg liker best med hestelinja på skolen, at vi faktisk kan gjøre variert arbeid med hestene. Her er det ikke bare ridning og sprang og dressur. Vi bruker faktisk hestene til arbeid som er en del av norsk tradisjon. Tømmerkjøring, kløving, kjøring. Hest er så mye mer enn bare ridning, og dét er bra.

Jeg lover forresten at det ikke bare blir hest hest hest framover. Kors på halsen.