Primulaen

Lofthus og Sørfjorden sett fra Nosi. Kanskje kommer Nosi sett fra Lofthus, en gang.

På Hardanger Folkehøgskole er det mye fint som skjer. Trivselen er stor til nå. Til og med melkesyren i beina, verkende hofter og hivende pust kan ikke sette en demper på humøret. Vi overlevde jo denne gangen, óg.

Nå skal jeg gå å vaske klær.

Talast.

P.S.: Primula er et av internatene på skolen og mitt hjem frem til mai. På Primulaen er det kos å bo.

Jeg melder flytting (i alle fall uoffisielt)

I dag snur jeg nesen mot Hardanger og flytter ut av barndomshjemmet for et år. Odda i dag, Lofthus og Hardanger Folkehøgskole i morgen.





















På Hardanger FHS skal jeg gå på hestelinjen sammen med 13 andre elever, mest sannsynlig jenter. Jeg gleder meg til å bli kjent med dem og de andre elevene på skolen. Til sammen er vi 76 folk. Det skal nok bli et fantastisk og lærerikt år.

Angående bloggen har jeg bestemt meg for at, fra neste innlegg av, skal jeg skrive om livet på folkehøgskolen, aktiviteter på hestelinjen og alt annet jeg har skrevet om før. Her blir det ingen stor bloggevolusjon, dere.

Snakkes når jeg har flyttet!

Nikon Coolpix P80

Min nye følgesvenn i året på Hardanger Folkehøgskole, som starter på søndag.

P80 er et såkalt ultrazoom eller hybridkamera, som befinner seg et sted mellom digitalkameraene og speilrefleksene. Batteriet er på lading, så jeg har ikke fått brukt det enda, men det virker veldig praktisk. Det er lettere å ha med å gjøre enn et speilrefleks, både med tanke på funksjoner og størrelse. Som den point-and-shoot fotografen jeg for øyeblikket er passer P80 nok godt som et overgangskamera, for jeg har jo planer om speilrefleks en gang. Dessuten er det garantert lettere å ha dette kameraet med på ridetur enn en diger speilrefleks. Så det så!

Noen særegenheter må man ha

Jeg synes selv jeg er litt spesiell/rar/sær/skremmende når jeg finner bilder som dette og stirrer og stirrer og tenker:

















Nam.

Det må være noe med disse maskerte mennene. Jeg tenkte (og sa) akkurat det samme om Heath Ledger i The Dark Knight. Sånn kan det nok gå når Batman er den første barndoms-crushen. Superman har derimot aldri appellert til meg. Kanskje i og med at han tar av seg "masken" for å bli til helten. Det er noe spesielt med masken. Man vil liksom komme under, se det ekte. En vakker og kanskje litt morbid fascinasjon? Jeg kan leve med dét.

Sigurd "Satyr" Wongraven, bildet, har forsovet stått rett bak meg på Seigmen en gang. Da tenkte jeg:

Hekkan, han e nesten liga låge så meg.

Men han var like bra da óg, altså.

ØYA '09 (bildeversjon)

Øya startet onsdag 12. august. Denne dagen så vi blant annet Vampire Weekend.



















Band of Horses, som for en gangs skyld ikke kjedet meg. Idyllisk konsert som lokket fram regnbuen.



























Høydepunktet på torsdagen var for mange Arctic Monkeys. Jeg har ikke et særlig stort forhold til dette bandet, men det var en kjekk konsert. Selv om de til tider er så og si identiske med Babyshambles. Men de om det.




















Fredagen startet med Johnossi. Man Must Dance var underholdende.




















Gode, gode Baddies. Jeg er så frelst. Woo-woo, woo-woo-woo!



















Fredagens høydepunkt for meg og mitt reisefølge var Datarock. Øyas mest underholdende konsert? De var hilarious.




























Mitt elskede bob hund var som vanlig fantastisk, fantastisk. Thomas Öberg så relativt mørbanket og blødende ut etter fall, slag og en tur ned i publikum (rett ved siden av oss). Men å, så gøy! Et av mine høydepunkt fra årets Øya.



















Röyksopp m/gjesteartister avsluttet Øya 2009 på lørdag. En opplevelse uten like og en utrolig avslutning på en flott uke.

Ellers denne uken har jeg sett Mew, Blue Basement, Bon Iver, Smoke Mohawk, Glasvegas, Frode Fivel, Aura Noir, Beach House, Lily Allen, Madness og Beirut.

Jeg har óg truffet venner og slektninger og egentlig hatt det helt fortreffelig. Gleder meg til neste festival!

Jeg har sett Antony og R2-D2

Jeg føler en sterk trang til å skrive et innlegg her på bloggen, men har egentlig ikke ord. Jeg er fortsatt helt blåst bort av og høy på konserten med Antony Hegarty og Operaorkesteret i går. En fantastisk stemme og personlighet. Jeg kommer aldri til å glemme Cripple and the Starfish og Her Eyes Are Underneath the Ground. Dette var den første konserten på Operataket, som funker veldig fint for konserter. Jeg var der.

I går var vi óg på Munchmuseet. Jeg har litt delte meninger om bildene til Edvard Munch. Jeg liker mange av dem veldig godt, spesielt de som er i svart-hvitt og gråtoner. De mer realistiske og de melankolske og mørke bildene. Det er kunst på sitt beste. Derfor er det merkelig å gå fra rom til rom i Munchmuseet og føle jeg har sett kunst laget av 5-6 forskjellige malere. Noen av de mer fargerike kan jeg ikke si stort fint om. For å unngå å virke som en landsforræder skal jeg heller ikke si noe stygt om dem.

Dagen i dag ble brukt til en av mine favorittsporter; nemlig shopping. Vi gikk litt på Karl Johan og opp til Bogstadveien. På veien traff vi blant annet en R2-D2 av lego, bortgjemt i en lastebil. Stakkar. Roboter hører til i verdensrommet, det vet jo alle. Fikk gått innom på Zara i dag, men må ta 2. etasje en annen dag i uken; mye å se/prøve og jeg får lønn på onsdag. Jeg fikk i alle fall røsket med meg en jakke og en skjorte. But I need more... Jeg gnir meg i hendene og har $ i øynene.

For øyeblikket sitter jeg godt plassert i min onkels hus, hvor jeg skal bo ut uken. Nå skal jeg prøve å lage te.

Ha en fin uke videre, folkens. Håper dere nyter ferien like mye som meg!

Oshlo

I morgen farer jeg til Oslo med kvart over 9 flyet fra Sola Flyplass. Søndag kveld blir det Antony and the Johnsons med moderen og tantegjengen, ser fram til det. Shopping på mandag, sightseeing med Therese på tirsdag og på onsdag:

ØYA.

Der skal jeg se bob hund, Arctic Monkeys, Vampire Weekend, Datarock... Disse er bare en brøkdel. Jeg er amped, psyched, stoked og KLAR for en uke med musikk og andre festligheter.

Snakkes, folks!

Kattekosemos

Meg og min godpus Quasimodo.

Se mitt jerngrep, se hans desperate leten etter en rømningsvei.

Thea rir igjen

For første gang på to år har undertegnede satt sin fot og den andre foten i en stall. Det var på tide óg, med tanke på at jeg snart reiser til Hardanger for å gå på en ettårig rideleir. Jeg var med Sofie en tur ut på Soma, hvor hun har sin fine (og høye) Vidocq, a.k.a. Vidar. Fantastisk gøy å se hester igjen på nært hold; kjenne lukten, høre lydene, føle pelsen. Ekstra stas var det å få prøve Vidar (takk, Sofie!). Veldig gøy å sitte på hest igjen, selv om jeg kjenner meg som en nybegynner etter to hesteløse år, hoho. Det skal nok bli fikset etter et par uker med undervisning på hestelinjen. Merket i dag at jeg har savnet veldig å ri, så det var en fin opplevelse. Så er det jo alltid kjekt å treffe gamle venner igjen! Kun i ettertid (10 min. siden) husket jeg på kameraet i vesken. D'oh.

Planen for denne uken har som sagt vert å anskaffe mest mulig av det jeg trenger til flyttingen. Vest (og FBI-lapp), fleecegenser, hjelmrefleks, ullundertøy, ridesokker og termos er i boks. Nå trenger jeg bare nytt undertøy, sports-BH, håndklær, sokker, badedrakt, osv, osv. For dette skal liksom ikke koste meg en liten formue.

Edit 06.08.09: Bilde (C) Sofie Berntsen. Fine Vidar :)

Come on now, don't be shy!

Det er godt å ha fri. Det har óg vert godt å sitte alene på Breidablikk. Der har jeg kost meg med bok etter bok, Bixit, Kaja-bringt kaffe og Alle Kvinners Blad fra 1959. Jeg har lest og skrevet av alle de fantastisk rare dessertoppskriftene (Puddingen med det rare i...), reklamene for BHer à la Mad Men , artikler om kvinner fra etterkrigstiden og saucy noveller. Eller, så saucy som de var i 1959.

Trenger De en ny veske til kvelds ensemblet? Skal mannen ha kortklubb? Da er Alle Kvinners Blad bladet for Dem. Takk, Gyldendal (og Olga og/eller Karoline for at de leste slike blad og lot dem ligge igjen fram til i dag for min hygge).

Nå venter en uke med pakking og innkjøp. I det minste kan jeg stå opp nesten når jeg vil. Jeg har jo "fri", liksom.