Hiv o' hoi

 På bildet ser du barken Statsraad Lehmkuhl. Søndag morgen skal jeg for første gang ut på sjøen med et ekte seilskip (har i grunn vært på Christian Radich før, men hun lå ved land). Da reiser Hardanger FHS og Fana FHS på seiltokt til Orknøyene. Spenningen er høy, men samtidig kan jeg ikke unngå å grue meg litt, reisesyk som jeg blir. Håper inderlig at jeg slipper å kaste opp i hytt og gevær. Uansett, jeg gleder meg. Og jeg vil klatre i riggen.

På tirsdag skal vi ankomme Kirkwall. Det blir nok fint å tusle rundt, helst hånd-i-hånd med han. En pub eller to blir nok besøkt. Pub-burger skal spises, Guinness skal drikkes. Saker og ting skal kjøpes. Hvis jeg klarer alt dette og i tillegg fyller kameraet mitt med bilder, kommer jeg til å være en lykkelig pirat når vi setter kursen hjem, mot norske farvann.

Krøllerier

Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å ta permanent. Etter tre år med nesten den samme frisyren er det på tide, og krøller er jo fint. Etter regelmessig selvfrisering (les: alt for lang pannelugg som gjør meg blind) lengter jeg til frisøren...

Ellers er jeg lat på søndagskvelden og kokkelurer på rommet. Kjæresten har reist på beverjakt til torsdag og jeg turer til Haugesund i morgen med resten av klassen for å besøke Viksemarka Hestegård igjen. Det gleder jeg meg til.

Ære være Oilers

For første gang i norsk historie har et lag utenfor det østlandske hockeybeltet tatt gull i NM. Mitt lag. Det er så vel fortjent som det kan bli.

Bøtta har kommet hjem til Stavanger. Alt jeg kan si er:

GRATLA STAVANGER OILERS!

Regnværsdag

Drømmer om å sitte i gresset under sola og kjenne varmen. På et pledd, med en termos og en tykk sommerbok. Eller en bok med kaker og muffins og sjokolade og bær og fine, fine bilder.

Det regner ute.

Dag 236

Har mistet kontakt med omverden.

Den mest interessante artikkelen i avisa er en test av kneippbrød.

Lengter litt tilbake til virkeligheten nå.

Over og ut.

Så rart det er

I morgen pakker jeg og han i bilen og setter kursen mot Lofthus for siste gang. Det er merkelige greier. Neste gang vi drar fra skolen har jeg flyttelass og skal ikke tilbake igjen før etter en lang stund. Året går så fort og så sakte og det skjer så veldig mye. Jeg fant et nytt krypinn på P8, enda en humørsyk hoppe å stelle for, lærdom, mange nye venner og ikke minst den fineste personen. Det blir rart å reise fra nesten alt (for jeg beholder jo fortsatt vennene og han, da).

Men herrefred, som jeg gleder meg!

Til høsten flytter jeg til Trondheim, bare tre timer fra han, så det er ikke det verste. Jeg blir ny ergoterapistudent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Jeg skal ha en søt leilighet, mange fine dager og mange gode resultater. Jeg skal rekke å studere, strikke, bake, lese, feste, være kulturell, drikke te, reise på og få kjærestebesøk og treffe både gamle og nye kjente.

Her skal jeg bygge og her skal jeg bo. Det skal bli fint, det.