Sider

torsdag 31. mars 2011

Solsmil

















Hvorfor denne dagen er så fin:

  • det er en uke til jeg reiser til Østenomlandet og det kjennes ut som blomster i magen og jeg smiler
  • jeg er (endelig) nesten ferdig med strikkebestillingene
  • jeg har spilt trompet
  • det strålende sol og varmegrader i Trondheim, at last

tirsdag 29. mars 2011

Å lese en god bok er som å ha sola i ansiktet

...og de siste ukene har jeg nesten blitt solbrent. Jeg har reist i en verden uten like. Nå er jeg utslitt etter å ha sneket meg inn og ut av flyvende maskiner og vandringen gjennom den mørke, magiske skogen. Jeg har kjempet med og beseiret gigantiske knelere og soldater i svart og gull.

Herrefred, som jeg trenger fortsettelsen!

onsdag 23. mars 2011

Brunette



















I dag fikk denne bli med meg hjem. En fin frue fra 60-tallet. Den satt på øverste hylle bak de andre tekannene og samlet støv. Nå skal den få varme seg på bjørnebærte og vise seg fram fra sin beste side.

("Brunette", Stavangerflint ca 1960. Design av Kåre Berven Fjeldsaa. Fargene brun, grønn, beige eller blå, enten ensfarget eller med lokk i beige)

mandag 21. mars 2011

Mandagsmat



















Det er viktig med en god start på mandager. Spesielt når resten av dagen innebærer kiropraktor, pensum og store mengder gul tusj. Kanskje en liten runde med strikketøyet også, da.

onsdag 16. mars 2011

Under månen

Og e du der ude, under den samme, kalde, kvide månen
Ligge du og lure, sånn som eg gjør
Ikkje for du vil, men for du må

(Kaizers Orchestra)

torsdag 10. mars 2011

Tre små urter

I går fikk jeg ånden over meg og plantet litt urter til kjøkkenet. Gressløk, persille og karse.



















Nå står det to krukker i vinduskarmen og bader seg i vintersola.



















Karsen spirer allerede. Det skal bli godt på knekkebrød med ost!

tirsdag 8. mars 2011

Barteby

Det kjentes både litt godt og litt vondt å reise tilbake til Trondheim. Litt godt fordi her er våren på gang og det er 8 gode varmegrader ute. Byen virker ikke like grå som da jeg reiste, nye planer er på plass og Risvollan er fortsatt hjemme. Rommet er det samme gamle og slik som jeg vil ha det, og klærne kan bo i skapet i stedet for i bagen. Jeg kan sove natten gjennom uten å våkne av snorking eller søvnsnakk.

Litt vondt fordi det er tomt å våkne uten akkurat det og fordi det blir en stund til neste gang vi kan ha turer som dette:



























































Men å, så godt det er å glede seg, for det gjør jeg nok av!