Mandagstanker

Plutselig gikk det opp for meg at jeg er halvveis i praksisperioden allerede. Det går så fort og det er så mange inntrykk at det er vanskelig å fortelle noe som helst. Timene på praksisplassen suser forbi, mens timene etterpå går saktere og saktere. Jeg bruker litt tid hver dag på å gå rundt i grå gater, opp og ned bakker til jeg blir middagssulten og tar bussen til Sørbyen. Her bor det tydeligvis kjentfolk så det kan nok hende at noen av kveldene blir litt hyggeligere enn de har vært. Liten verden, synes jeg, og det er fint.

I helgen pilket vi på Putten. Kaldt, klart og dårlig med napp, men en kjempefin tur i godt selskap.



















Vi gikk opp, opp, opp og kom hit.



















Disse to blir det alltid bra tur med!



















Min første abbor og første fangst på pilking. Liten fisk, stort øyeblikk.



















Etterhvert ble stikkene hentet og sekken pakket.



















To gode venner.

Vinterkos

Noe av det beste med å jobbe er å ha fri. Denne helgen var det godt å komme til hytta med ski på beina, vin i sekken og pølser på varmen i finværet.

9. april

Dagen vi skal stå i Spektrum og oppleve mørk, skitten og herlig musikk.

Jeg kommer til å ha sommerfugler i magen og maur i beina og når brekkjern treffer oljefat er det det beste i hele verden.

Det slår aldri feil.

I Sørbyen

Til nå har dette vært et godt nytt år. Nye prosjekter er i planleggingsfasen og jeg gleder meg veldig over timene jeg får bruke på å liste meg rundt i snøskogen med hagle på skulderen. I denne sammenheng er hjertet i halsen og sus i ørene en god følelse. Bålkos med "læremestrene" er også fint.

Mitt nye "hjem", Gjøvik, er grått og kaldt, men egentlig ganske fint. En liten uke i en ensom hybel var derimot det som skulle til for å innse hvor mye jeg savner Risvollan-kollektivet og kjæreste (som tross alt bare er en time unna). Middag til én er egentlig et ganske stusselig prosjekt. Alikevel, og heldigvis, går dagene fort. Rehabiliteringstjenesten er en spennende arbeidsplass. De minste endringer i en positiv retning er fantastiske og fine.

Jeg trives.