Patentverdig?

Kanskje jeg skal strikke meg en pekefingervarmer.

Da slipper jeg å fryse på pekefingeren mens jeg strikker.

Jentene på skauen

I Hardanger liker vi å gjøre ting på ordentlig vis. Beitemark skal ryddes, trær skal hugges og fjernes fra marken. Hva gjør vi? Jo, vi spenner for hestene og kjører i vei.

Hlin på vei til hogstfeltet. 

 Mye å ta i.

Skeptisk Gul. Hva skal vi gjøre nå, liksom?

Etter en litt tung (og kort) oppoverbakke kom vi oss avgårde med lasset. Litt komplisert kjøring, dette, siden du må styre veldig presist samtidig som du ikke kan tryne i snøen. Lettere sagt enn gjort, ja, men det gikk bra. Det er forresten vanskelig å ta bilder mens man kjører hest... På Hlin lastet vi tømmeret på en stutting, som er den gammeldagse varianten av dagens kombidrag med jekker.

Linnea, av rasen tungdøl, gjøres klar til pålessing. Hun har et kombidrag. Av alle hestene våre er det denne fruen som har mest erfaring med kjøring og arbeid på skogen og i jordbruk. Finnes ikke stødigere gammel dame.

Svarta, også en tungdøl, med tømmer. Tungdølen, eller dølehesten, er en norsk hesterase som tradisjonelt bruktes til arbeid av denne typen. I dag er de supre ride- og kjørehester og kan brukes til det meste, egentlig. Jeg har aldri vert borti dem før jeg kom til skolen, men de 3 vi har er fantastiske hester.

Jussi på tur. Det er alltid spennende å bruke ham til kjøring siden han har hatt noen vonde opplevelser med vogn. Til nå har han fungert kjempefint.

Til og med denne velten taklet han bra! Sånn kan det gå i snøen med en vinglete hest.

Velfortjent pause for Gul.

Fin haug etter dagens arbeid.

Dette er absolutt noe av det jeg liker best med hestelinja på skolen, at vi faktisk kan gjøre variert arbeid med hestene. Her er det ikke bare ridning og sprang og dressur. Vi bruker faktisk hestene til arbeid som er en del av norsk tradisjon. Tømmerkjøring, kløving, kjøring. Hest er så mye mer enn bare ridning, og dét er bra.

Jeg lover forresten at det ikke bare blir hest hest hest framover. Kors på halsen.

Barfotkurs med René Bratland

Hestete innlegg følger:

Ikke alle elever er like villige til å bruke fridagene sine til skolearbeid, men det er hestelinja på Hardanger FHS! Helgen som var hadde vi kurs om hovens anatomi og barfottrimming. Kurset ble holdt av René Bratland, som har lang erfaring som både hovslager og barfottrimmer. Det har mildt sagt vært noen enormt morsomme og lærerike dager. Inkluderer en del bilder fra seansen som kanskje kan være litt sterke for sarte sjeler. Vi har nemlig demontert, tverrsnittet og beskåret dødbein. Deilig?

Man må jo være blid med favnen full av dødbein.

Vi startet fredags kveld med teori. Hovens oppbygning og funksjon i tillegg til mye barfot kontra skoing. Kan vel kanskje nevne at barfothester går uten sko året rundt og hovene beskjæres for å simulere slitasjen på villhesthover. Etter min mening er barfot mye gunstigere for hesten i og med at hestesko alltid hemmer blodsirkulasjonen i hovene og skaper et overtråkk (foten presses for langt ned siden sålen og strålen ikke er med å dempe for støt) som sliter på blandt annet kodeleddet. Vi så også på forutsetninger for å ha en barfothest og hva som trengs i overgangsfasen fra sko til barfot. Dette er veldig aktuelt for oss på linja siden 7 av hestene våre fungerer bra uten sko. Selvfølgelig kan en hest fungere bra med sko. I mange konkurranser (f.eks. forskjellige grener av kjøring) er det påkrevd med sko, så jeg ser jo den. Resultatet av kurset for min del er i alle fall at jeg 100% sikkert skal drive med barfot med min egen fremtidige dølagamp.

Bruno, en barfotponni.

Proppfulle av teori tok vi fatt på dag to. På fôrrommet lå 20+ avkappede, døde hestebein som trengte innpakking. Vi brukte litt tid på å teipe på poser og velge to ben hver, så begynte vi med beskjæring. René viste først på et bein, så fikk vi begynne på våre egne. Det første med hjelp og rettledning, det andre på egenhånd. Jeg fant meg et søtt, lite traverbein med sko og et fjordingbein.

Traveren og Fjordingen, før beskjæring.

Vi skar og raspet og pirket. Sakte men sikkert, med masse råd og hjelp, ble beina bedre.

Traveren.

På bildet over er jeg så og si ferdig med å skjære. Legg merke til at hoven er en enhet. Hælene slutter der strålen slutter. Dette er kjempeviktig for at hoven skal komme riktig under kodeleddet. Jeg beskar mer av strålen og hjørnestøttene etter at bildet ble tatt, i tillegg til at jeg laget rull på hoven.

Mellom bein en og to (Traveren og Fjordingen) var vi med på å dissekere hovene til Harding Slepen, fjordingen som måtte avlives i høst. Vi fikk bekreftet at dette var riktig avgjørelse, for beina hans var mildt sagt ille.

Slepen.

Sterke bilder følger:

Frisk hov til venstre (fra i fjor, så den er inntørket), Slepens forfangne hov til høyre. Se forskjellen på hornlagene (de svarte og hvite stripene).

Lamellranden, verdens sterkeste borrelås?

Som en maskin!

På søndag ble kurset avsluttet med at René beskar hovene på hestene våre. Det gikk for det meste rolig for seg. Bruno måtte selvfølgelig lage litt oppstyr og reise seg flere ganger mens han ble beskåret. Litt skummelt når han nesten tippet bakover var det jo, men det gikk greit. Fin ble han på beina, og!

Sjelden har Gul hatt så fine bein!

Dette var kurset i korte trekk. Anbefales!

116 dager...

...siden forrige blogginnlegg. Det er vanskelig å begynne å blogge igjen etter så lang tid. Tråden i bloggen har på en måte floket seg, eller røket. Uansett. Jeg gjør et tappert forsøk.

Jeg er nå over halvveis i året på Hardanger Folkehøgskule. Kanskje burde jeg ha fortalt litt mer om hva vi bedriver her, men det har vert en del... Tja, forsinkelser. Fullstappede dager i starten hvor jeg prioriterte å bli kjent med medelever fremfor å blogge. Lange, morsomme dager i stallen. En kjæreste som er mer interessant enn bloggen. Internettet som ble svakere. Internettet som døde helt. Nå er jeg forhåpentligvis tilbake.

Frem til nyttår jobbet vi mye med praktisk arbeid på linja. Stallen og beiteområdene krevde mye forbedring og etter en stor felles innsats er alt ordnet. Vi brukte også mye tid på å bli kjent med hestene på linja, som egentlig fortjener en grundigere introduksjon (en annen gang). Rundt månedsskiftet oktober/november fikk vi utdelt fasthester. Min fasthest er Hlin, som jeg deler med Kristine. Hlin er en kul, gul nordlandshest som går under aliaset Prinsessa (hun er så og si prinsessen på erten). I starten av året var hun helt fantastisk overvektig og har slitt litt med vond rygg frem til før jul. Litt slanking har gjort underverker og Hlin regnes nå bare som "fet". I tillegg går hun mye bedre fremover og holder en god fart til å være en kategori 2 ponni i dårlig form. På bildet ser du en vakker Gul.

Det meste av ridningen gjør vi på fritiden, enten på tur eller på bane. Skoledagene brukes til læring om annet, som kløv, kjøring, natural horsemanship, tømmekjøring, bakkearbeid, fôring, sykdommer, etc. Vi har hatt mounted games, oppdragskjøring under julegrantenning, løslongering (tenk Hestehviskeren), tur til Bergen Travpark og en ukes utplassering i en annen stall. Jeg, Rannveig og Karoline var i utplasseringsuken på Viksemarka Hestegård utenfor Haugesund, hvor de driver med utegang og barfot. Før jul ble det i tillegg til alt arrangert Hardangerbryllup på foreldrefesten på skolen. Ikke et ekte bryllup, selvfølgelig, men veldig realistisk. Mye arbeid, men verdt strevet.
















Linnea med pyntet wagonette under bryllupsferden. Rannveig kjører, jeg er hjelpekusk.

Etter nyttår har vi hatt masse snø her (til Vestlandet å være, uansett), som har påvirket tilværelsen i stallen en god del. Vannet frøs, strømmen på gjerdene gikk konk. Noen av hestene brøt seg ut og vi fór på leting rundt hele Lofthus. Det er ikke lett å lete etter tre svarte hester (og en fjording) i mørket når det er glatt. Vi fant dem heldigvis til slutt, kl 23.30. Det er fortsatt snø, men vi har tilpasset rutinene til været. Snøen ble også til vår fordel; det har blitt både sledeturer i fin natur, rideturer i snøkledde løyper og snørekjøring i full galopp. Adrenalinet er i alle fall på plass. En del kurs har også blitt linet opp de neste ukene. Vi fullførte nettopp det første, som var et kurs i hover og barfottrimming med René Bratland. Det er en historie for seg selv og fortjener en egen blogg.

















Jeg kjører Hlin med slede, teknisk sett en sluffe (befinner meg bak hesten).


















Snørekjøringskappløp. Rufsa i tet, så Jussi og Svarta. Moro!

Dagene går ikke bare i hest. Vi har mye fritid, som brukes til noenlunde det samme. Det involverer ofte et sofahjørne i foajeen, kjæreste, venner, prat, kanskje et seriemaraton på PC'en og kaffe. Turer til handelslaget eller verdens deiligste bygdekino, Krossvoll, er heller ikke uhørt. Vi har og hatt forskjellige foredrag, elevkvelder med underholdning, huskonsert og tunkvelder. Før jul var det juleverksted og julekakebaking, kjempekoselig! Valgfag hører også med. Mine favoritter er filmklubb, strikking og lærarbeid. Hardt liv?

Sånn. Det var i alle fall en begynnelse. Mer følger, forhåpentligvis.