mandag 30. august 2010
onsdag 25. august 2010
Naboen
Vår tristeste nabo er en liten hund som gråter hele dagen. Han er så trist fordi han må være alene hjemme. Han synes det er helt forferdelig at huset plutselig blir så stort og tomt og han har ingen å leke med. Hele dagen roper han på eierene sine og kjenner på ensomheten. Når eierene hans en gang kommer hjem, blir han så uendelig glad. Han logrer med hele seg og klarer ikke å fortelle at han har hatt det vondt. Eierene vet ingenting, for de har vært på jobb hele dagen. De vet ikke at verden ikke er så rosenrød for en liten hund i et tomt hus, som egentlig bare ønsker å være sammen med dem.
mandag 23. august 2010
Jeg, en student
Tiden går fort, men sent, en uke føles som en måned og som en dag.
Nå forstår jeg hvorfor Trondheim er studentby nummer én. I alle fall min, så.
Nå forstår jeg hvorfor Trondheim er studentby nummer én. I alle fall min, så.
fredag 30. juli 2010
Å pakke ned livet
Pappeskene står umonterte i gangen, kofferten og bagene er tomme i kjelleren. Klærne ligger i klesskapet, bøkene er slengt rundt om kring og resten av tingene mine er ute av kontroll.
Det er vanskelig å pakke ned livet sitt, fordi en vet at når det pakkes ut igjen, er det i et fremmed rom i en fremmed leilighet i en fremmed by. Ikke hjemme. Men slik blir det sikkert neste gang livet skal pakkes i esker, også. Det håper jeg, i alle fall.
Det er vanskelig å pakke ned livet sitt, fordi en vet at når det pakkes ut igjen, er det i et fremmed rom i en fremmed leilighet i en fremmed by. Ikke hjemme. Men slik blir det sikkert neste gang livet skal pakkes i esker, også. Det håper jeg, i alle fall.
fredag 23. juli 2010
Kom, sommer, kom
August kommer nærmere, og jeg venter fortsatt på ekte sommer. Kanskje kommer den i dag. Det håper jeg. Fordi solen skinner på bladene bak vinduet og jeg skal drikke sommerte og lage sommermiddag når jeg kommer hjem fra spøkelseshuset mitt.
tirsdag 20. juli 2010
Blues - en ny ting å være glad i

To fantastiske "brødre". Du blir sjarmert av dress, hatt og solbriller, blues-legender, eksplosjoner og biljakt og ikke minst, Jake og Elwoods dansing på scenen. Og så er jo musikken utrolig bra. Jeg elsker rett og slett The Blues Brothers. Lenge leve 80-talls actionfilm-musikal!
mandag 19. juli 2010
Alene med hjernen
Setesdalskofta tar form, sekundene er dobbelt så lange på jobb og han har reist hjem igjen.
Jeg sitter alene i sofakroken, men snart flytter jeg til Trondheim, så det gjør ingenting.
Jeg sitter alene i sofakroken, men snart flytter jeg til Trondheim, så det gjør ingenting.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

